Husk meg
Brukernavn
Passord

8 Arne Dagfinn Enerly

Bilde av Arne Dagfinn Enerly
Posisjon Midtbane
Alder 44 år (09.12.1972)
Fødested Ammerud
Høyde 179 cm
Nasjonalitet NO Norge
Sesonger på a-lag 2
Obligatoriske kamper 37 (34 serie, 3 cup)
Andre klubber Grorud, SF Grei (1990-1994), Skeid (1995-98), Moss FK (1998-2000), Rosenborg BK (2001-04)

Biografi


- Om fotballen skal være gravalvorlig hele tida, hadde jeg sluttet som syvåring.
- Dagfinn Enerly i 2007


Gladgutten fra Ammerud var en av de viktigste årsakene til at FFK berget plassen i Tippeligaen i 2004 og 2005, men det er den dramatiske avslutningen på fotballkarrieren som har brent seg inn på netthinnen til de fleste.

En glad gutt fra Grorud

Lille Dagfinn slet ut sine første fotballsko mellom høyblokkene i Groruddalen. Allerede som syvåring hadde han markert sitt uvanlige fotballtalent. Da hadde Enerly og kameraten Brynjar Haug til sammen sørget for 81 scoringer i løpet av én sesong for Groruds småguttelag.

Da Enerly var ti år, ble også pressen oppmerksom på den lille lysluggen med den presise skuddfoten. Under Norway Cup på Ekeberg vant han Dagbladets skytterkonkurranse med 34 av 36 poeng, og dagen etter fikk unggutten bilde i bla'.

Allerede som 13-åring fikk Dagfinn Enerly sitt første tilbud fra en stor klubb. Start hadde latt seg imponere da klubbens guttelag tapte for Grorud på Ekebergsletta, og nå ville de gjerne ha Oslolagets høyrekant til Kristiansand. Start tilbød både fotball og skolegang, men å flytte fra mamma og pappa Enerly var helt uaktuelt.

Tidlig på 90-tallet var ikke tradisjonsrike SF Grei den storheten den en gang var, men det var her Dagfinn Enerly fortsatte sin fotballkarriere i 1990. Grei spilte i 3. divisjon, og i flere sesonger hadde Dagfinn brødrene Steinar og Espen med på laget. Sesongene 1991 og 1993 ble derimot spolert av korsbåndsskader.

I 1995 gikk turen til Skeid hvor høyrekanten fikk sitt store gjennombrudd. 1. september 1996 debuterte Enerly på landslaget da han spilte 2. omgang i 1-0-seieren over Georgia på Ullevaal. Samme år ble brødrene Enerly og senere Vålerengaspiller Tom Henning Hovi Norgesmestere i fotball-tennis.

Skeids daglige leder Terje Martinsen omtalte Enerly som tidenes beste Skeidspiller i et portrettintervju i Aftenpostens Aften, 8. februar 2007.

Moss og Rosenborg

Kjekk ung mann i feil drakt.

Sommeren 1998 gikk det tungt for Skeid, og Enerly vurderte å trappe ned fotballen. Moss FK var på sin side på jakt etter en erstatter for Raymond Kvisvik som hadde blitt solgt til Brann, og Mossetrener Knut Torbjørn Eggen fikk hjelp av tidligere Skeidspiller Carsten Johansen med å overtale Enerly til Østfold. I Moss tok Enerly Kvisviks plass både på banen og som gjøgleren i spillergruppa.

Midtbanespilleren ble en umiddelbar hit i MFK, og i 1999 scoret han årets mål i norsk fotball. Hjemme mot gamleklubben Skeid klemte han til på hel volley fra 25 meter, med keeper Roger Waahler som sjanseløs tilskuer.

Storspillet fortsatte i 2000, og i oktober sto Rosenborg klare med sjekkheftet. Trønderne var på jakt etter en erstatter for Jan Derek Sørensen som hadde blitt solgt til Tyrkia.

Overgangssummen lå på nærmere ti millioner kroner, og Enerly takket for RBK-tilliten med å avslutte Mossekarrieren ved å score det MFKs eneste mål i 1-1-kampen på Melløs mot nettopp Rosenborg.

Sesongen 2001 ble ødelagt av skader, men høsten 2002 var Dagfinn Enerly tilbake i storslag med vakre tippeligascoringer og spill i Champions League. 2003-sesongen ble også spolert av skader, og "Smurfen", som Enerly ble kalt i Trondheim, mistet etter hvert plassen på høyre kant til Christer George og Øyvind Storflor. Dermed ble det benken for Oslogutten.

- Men det var en fin benk
, humret han senere til Fredriksstad Blad.

Dagfinn redningsmann

FFK var ute etter å forsterke laget før møtet med Tippeligaen i 2004, og høyt på ønskelista sto Dagfinn Enerly.  Enerly hadde tidligere gitt RBK beskjed om at det uaktuelt å forlenge kontrakten som gikk ut etter sesongen, men trønderne satte foten ned.

Ved halvspilt serie var derimot tonen en annen, og klubbene ble enige om en overgang for den populære høyrekanten. Enerly skulle i utgangspunktet ikke komme til plankebyen før etter sesongslutt, men etter noen runder på kammerset ble han spilleklar for FFK i juni 2004.

Oslogutten kom til et FFK i krise. Laget lå mutters alene på tabellbunn med ni poeng etter 13 kamper, og tanken på fornyet tippeligakontrakt virket fjern. Enerly fikk heller ingen heldig debut for sin nye klubb. Hjemme mot Lillestrøm 4. juli ble kantspilleren først plassert på høyreback, deretter flyttet over til venstreback før han avsluttet kampen på midtbanen.

- Jeg spilte vel mer i forsvar den kampen enn i karrieren til sammen! Vi tapte 3-1. Backkarrieren var over for meg
, forteller Dagfinn Enerly i sin egen bok "Så Fort Kan Livet Snu". 
Vi må moderere Enerly en smule. FFK tapte faktisk kampen 1-4.

Men Enerly og resten av FFK-laget ristet tapet av seg og innledet en sensasjonell høstsesong. De syv siste hjemmekampene endte med seier, og ved sesongslutt hadde FFK berget plassen med god margin. Dagfinn Enerly spilte en helt avgjørende rolle i denne snuoperasjonen, og var en motivator både på og utenfor banen.

Allerede i sin andre hjemmekamp, mot Molde 1. august, fikk Enerly vist seg fram for stadionpublikummet. Roger Risholt ga FFK ledelsen etter 19 sekunder, men Molde utliknet og tok gradvis over føringen. Trener Knut Torbjørn Eggen sto på sidelinjen og fektet med armen for å få opp intensiteten. Under et avbrudd i spillet ruslet Dagfinn Enerly bort til trenerbenken for å ta seg en slurk vann. Han tok opp drikkeflaska, snudde ryggen til assistentrener Per Egil Ahlsen, førte flaska opp langs øret og sendte en vannstråle midt i ansiktet på den gamle forsvarskjempen. Hovedtribunen brølte av latter, og Enerly snudde seg og sa:

- Detta klarer vi, vettu
.

Jada, FFK red stormen av og vant 2-1. Matchvinner? Dagfinn Enerly.

Dagfinn Enerly fant seg ikke helt til rette da Egil "Drillo" Olsen tok over som hovedtrener i 2005. Etter en god serieinnledning begynte det å butte i mot for FFK-laget, og mye av skylden ble lagt på den gamle landslagstreneren.

"Jeg hadde et godt forhold til Egil. Men det var jo livsfarlig å spille en pasing til siden. Støttepasninger var nærmest forbudt. Hadde du ikke et spillealternativ, så skulle du måke ballen så langt som mulig og håpe at at en eller annen hadde startet. Da blir fotball tungt, og det ble det jo også i første del av sesongen"
, forteller Enerly i "Så Fort Kan Livet Snu".

Sommeren 2005 ble kaptein Markus Ringberg solgt til Ham/Kam, og Dagfinn Enerly tok over kapteinsbindet. Første utfordring som FFKs hærfører var hjemmekampen mot gamleklubben Rosenborg på Stadion onsdag 4. august. Og kantspilleren sprudlet i sin nye sjefsrolle. Enerly og resten av FFK-laget rundspilte trønderne, og ga seg ikke før det sto 5-1. Oslogutten sørget selv for FFKs første mål og skaffet straffen som ga 4-1.

- Vi slapp ned skuldrene, hadde det gøy, og alle ville ha ball hele tiden. Da kan det noen ganger være det samme hva motstanderlaget heter
, minret han senere.

Men trøndermassakeren var bare et blaff, og høsten ble tung. FFK klarte aldri å kjempe seg ut av bunstriden, og før siste serierunde lå laget på kvalikkplass. Aristokratene var nå avhengige av å slå gulljagende Start på Kristiansand Stadion for å være sikre på fornyet tippeligakontrakt.

Dramaet i Kristiansand

Dagfinn Enerly skulle egentlig ikke spille kampen på Kristiansand Stadion. Han hadde slitt med influensa hele uka, men ble med til Sørlandet i tilfelle formen ble bedre. Enerly ville uansett prøve å varme opp for å se hvordan det gikk. Tyve minutter før kampstart fikk han beskjed av Knut Torbjørn Eggen:

- Ok, Dagfinn. Må du bytte etter 15 minutter, så er det greit. Må du bytte etter 30, så gjør vi det og holder det helt til pause så tar vi det derfra.


- Ja, vi prøver,
sa Enerly.

FFKs drakt nummer 8, fredet for evig.

Hver eneste krok av Starts gamle hjemmebane var fylt av folk. Sørlandets stolthet ville med seier ta sitt første seriemesterskap siden 1980, og stemingen var elektrisk.

Etter fem minutter fikk hjemmelaget corner fra høyre. FFK lå med alle mann i egen 16-meter for å forsvare seg. Ballen ble slått inn i FFKs felt der Øyvind Hoås steg til værs for å heade ballen ut. Rett bak ham sto en Startspiller og Dagfinn Enerly. Hoås fikk en rotasjon i luften og landet med hele kroppen på nakken til Enerly som umiddlebart smalt i bakken.

Det hele så i utgangspunktet harmløst ut, og spillet fortsatte ute på banen. På sidelinjen sto derimot Start-trener Tom Nordlie og viftet med armene og signaliserte at noe var i galt. Keeper Steinar Sørlie var førstemann bort til FFK-kapteinen. Enerly visket lavt og ba Sørlie strekke ut armene hans.

- Men armene dine ligger nede. De er strekt ut
, sa trønderen.

- I det øyeblikket skjønte jeg at noe var alvorlig feil, fortalte Steinar Sørlie senere.

Steinar Sørlie var førstemann bort til den skadede FFK-kapteinen.

Røde Kors-personell kom til og la en nakkestøtte rundt FFK-kapteines hals. Deretter ble han båret til sidelinjen. Enerly var ved bevissthet hele veien. Fra Kristiansand Stadion bar det videre i ambulanse til Kristiansand sykehus. Etter noen raske undersøkelser ble det klart at skaden var av en såpass alvorlig grad at Enerly måtte fraktes til Ullevål sykehus i Oslo. Tåka lå tett over Sørlandet, og det var umulig å fly. Dermed bar det avgårde til Oslo i ambulanse. Med seg ved sin side hadde Dagfinn Enerly en god kompis, den tidligere FFK-spilleren Trond Trondsen.

Tilbake på Kristiansand Stadion var FFK-spillerne i ferd med å gjennomføre årets bragd. Et voldsomt Start-press hjalp ikke. FFK vant 3-1 og berget plassen i Tippeligaen. På tribunene kunne man høre en knappenål falle, bortsett fra i det rød/hvite hjørnet hvor folk var i ferd med å gå av hengslene.

Dagfinn Enerly og Ole Gunnar Solskjær
på Stadion under showkampen i august 2006.

Seiersjubelen stilnet fort da omfanget av Dagfinn Enerlys skade ble kjent. FFK-kapteinen hadde mistet førligheten fra livet og ned, og selv om de første rapportene viste at det var mulighet for at han ble helt frisk, ble det etter hvert klart at skaden var av en mer permanent grad. Kort tid etter at skaden ble kjent, strømmet det inn lykkeønskninger til Enerly og klubben fra både inn- og utland, og ffksupporter.net rundt raskt 10.000 lykkeønskninger.

For Dagfinn Enerly fulgte måneder med operasjoner og opptrening på Sunnaas sykehus. Ikke før i august kunne han flytte hjem til Larkollen for godt. I løpet av perioden på sykehuset fikk han stadig besøk av venner og kjente fra fotballen, både fra FFK og andre steder. I "Så Fort Kan Livet Snu" trekker Enerly fram tidligere FFK-spiss Dag Frode Hornseth og den gamle FFK-direktøren Arve Mokkelbost som viktige støttespillere.

I januar 2006 var Knut Torbjørn Eggen og Per Egil Ahlsen for første gang og besøkte Dagfinn Enerly på sykehuset. Han lå fortsatt i respirator og stemmen var svak. Allikevel smalt det momentant:

- Er det greit at jeg bytta etter fem eller?

I september 2007 kom boken hvor Dagfinn
Enerly fortalte om livet etter skaden han
pådro seg 2005.

Etter noen minutters samtale, med kona Mona som flittig tolk, skjønner jeg at både galgenhumoren og motet er der. Og da er det alltid håp!, skriver Knut Torbjørn Eggen i forordet til Så Fort Kan Livet Snu.

30. august 2006 ble det arrangert en spesiell fotballkamp på Fredrikstad Stadion mellom FFK og Dagfinn Enerlys "Dream Team". Med på laget hadde Enerly fått profiler som Ole Gunnar Solskjær, Roar Strand og Freddy Dos Santos, men også brødrene Steinar og Espen.

Til tross for at han foreløpig er forvist til et liv i rullestol, er Dagfinn Enerly fortsatt en viktig person i FFK-miljøet. Han er en av Plankehaugens maskoter, og klubben har fredet hans drakt #8. Under cupfinalen i 2006 tok han del i feiringen ute på Ullevaal-matta etter at FFKs 11. NM-tittel var sikret. I en historisk forsikringssak ble Dagfinn Enerly 8. august 2007 tilkjent 9,5 millioner kroner i yrkesskadeerstatning.

Den tidligere FFK-kapteinen har vært en aktiv pådriver for å bedre arbeidskårene for norsk helsepersonell. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen er blant annet en av de som har latt seg engasjere av Enerlys historie. Den positive Oslogutten er også en populær foredragsholder, og arrangerer en årlig fotballskole på Hankø.

Dagfinn Enerly ble kåret til Årets forbilde på Idrettsgallaen 2008.

Enerly bor i dag på Larkollen med kona Mona og de to tvillingene Mia og Amanda, født 28. oktober 2003.

God bedring, Dagfinn.

Dagfinn Enerly ble hyllet av Plankehaugen da han vendte tilbake til Stadion i 2006.

Les mer om Dagfinn Enerly:
NFF

Spillerprofil RBKweb
Sportskontoret
Wikipedia

Send en hilsen til Dagfinn Enerly

Dagfinn Enerlys kanonmål for Moss borte mot Molde i 2000:

Oppdatert: 1. mai 2009

Copyright © ffksupporter.net 2003-2012 | Kontakt oss på support@ffksupporter.net | Tips oss!

Ansvarlig redaktør: Øystein Holt, ffksupporter.net