Ja, da har man vært på St. James Park og sett NUFC, tatt Ryan Air til 1 krone hver vei og spist frokost på "caff" på "Biker Street" i Newcastle. Rått.

51627 tilskuere var en helt ubeskrivelig opplevelse. Fytterakkern for støynivå. Var ikke mulig å snakke med andre enn sidemannen. Portsmouth hadde fått sine 3500 billetter, og de hadde klart å fylle opp til minste sete, utrolig nok, avstanden  oppover (både på øya og på tabellen) tatt i betraktning. Og la meg si det med en gang: De 3500 portsmouth-gutta (pompeys) ville spist klanen til frokost, makan til synging og hoiing skal en lete lenge etter. Det var ikke like mye trøkk i magpies, de var dårlig organisert, inntil kampen var over og alle 48 tusen i kor skrek "Shira - Shira - Shira - Shira", den nord-engelske måten å si "Shearer" på. Mannen har en utrolig heltestatus i Newcastle, kan ikke være lett å gå og dra på den.

Det satt en blodfan ved siden av oss, og det han hadde å melde lavlytt undre kampen var "Finish them off!". Virka ikke som han var der for fotballens skyld for å si det sånn, hehehe.

Ble litt overraska over dårlig tempo og labert initiativ. Det kan være vanskelig å få et rektig inntrykk av tempo høyt oppe på tribunen, men inititiv-nivået var labert okke som. Spillerene var slappe, gadd ikke løpe uten ball, og gadd heller ikke hjelpe hverandre i stor grad. Portsmouth var så dårlige at jeg regner med at de fleste tippeligalag hadde slått dem. Newcastle hadde noen knallbra spillere, men samhandlinga var sjaber, og da uteblir effekten.

Fenham, B&B for 20 pund natta, var så forfallent og fraflytta at det virka som om det var en spøkelsesby, rett og slett. Helt utrolig sjuskete og stusselig. Og annenhvert og hvert hus var enten til salgs eller til leie. Svære treplater var spikra over butikkvinduene... Ikke rart folk samles på St. James` Park hver uke, og ikke rart at dårlige tider på tabellen påvirker byens generelle stemningsnivå.

Sånn sett vil supporterdom aldri bli det samme i Norge som i England. Vi har det for bra til det. Det har med sosiale kår å gjøre, helt klart. Arbeiderklassen i England har tydeligvis også et desperat behov for å samles under en leder, og hvem passer bedre enn den helteforklarte Alan Shearer. Jeg er sikker på at 2. generasjons arbeidsledige i Newcastle ville gjort hva som helst for NUFC og Shearer. Nesten litt skummelt.

Fremste beholdning fra turen var:
 - 51 627 tilskuere kan ikke beskrives
 - Pompeys spiser Klanen til frokost, og trenger ikke engang tannstikker etterpå
 - Fanatisk supporterskap ser ut til å komme fra dårlige sosiale kår
 - Shearer er Newcastles desidert viktigste mann, ikke bare i NUFC
 - Det er umulig å få engelsk "lager"! Helt utrolig at multinasjonale selskaper har vært i stand til å kjøpe opp rund baut...