Opprinnelig postet av Costanza

Poenget er at Drillo, kanskje mer enn noen annen norsk trener, er sterkt avhengig av en spillergruppe som står samlet bak ham og har troen på ham. Det hadde det norske landslaget på begynnelsen av 90-tallet. Det hadde ikke FFK i 2005.

Kommunikasjon, Costanza. Det rare med "Drillo-tilhengerne" er at de ikke vener å se for seg at Drillo mangler en del elementære egenskaper, i form av kommunikasjon med individer (toveis), og kanskje til og med at han kan ha forandret seg, etter sin eventyrlige suksess med landslaget. Hele veien går det på at man ikke var lojale nok ovenfor Drillo. Det er en treners jobb å overbevise. Drillo var ikke kar om å KOMMMUNISERE, en ganske essensiell egenskap, eller? Mannen fremstår jo som totalt blottet for enhver form for toveiskommunikasjon.

"Mer enn noen avhengig av en samlet spillergruppe" ? Alle trener er avhengig av det. I stor grad dreier  det seg om å skape seg en slik spillergruppe. Drillo har ikke den evnen. JA, som landslagstrener på 90-tallet i en bestem seting hadde han det. Tiden og mennesker har fornadret seg, og i dag mangler Drillo, mer enn de fleste nettopp den evnen.

---------------------------

Tarvelig oppsigelse til tross, det var verdt det!