Opprinnelig postet av frekkrik

Vet ikke om det bare er meg, men jeg får meg lissom ikke helt til å stå å klappe å juble for noe som slettes ikke er noe å juble for?! Gir det virkelig riktige signaler? At vi er fornøyd samme hvordan de gjør det? Kanskje bare jeg som er helt på bærtur, men jeg vil gjerne at laget presterer.. Dersom de hele tiden tror at vi synes det er greit når de driter seg ut så kanke det være så ille bra det heller....

Det er da ingen som ber deg juble hemningsløst for alt å være fornøyd uansett hvordan FFK gjør det.


Jeg regner med at det er både i din og min interesse at Fredrikstad skal gjøre det best mulig. På det området er nok de fleste av oss her enige. Alle går vi på kamp fordi vi interesserer oss for og fordi vi ser en eller annen underholdningsverdi i fenomenet fotball. Så langt tror jeg alle skal være enige.

Det er opplagt at så lenge laget er i medgang, så er stemningen på topp. De siste årene har faktisk vist at stemningen er bedre når vi herjer på 3.høyeste nivå og gjør det bra på nest øverste nivå, enn når vi faktisk hevder oss på øverste nivå! Hallo folkens, det er faktisk mer enn 20 år siden vi har vært så gode som idag! Per dags dato er vi landets 7. beste lag. Egentlig burde stemningen vært bedre enn noen gang.

Når det er sagt, så er jeg langt ifra fornøyd med alt denne sesongen. Det skulle da bare mangle. Til tider har spillet vært elendig, og både enkeltspillere og laget som enhet har slitt. Eget spill har til tider vært fraværende, og noen ganger har det sett ut som at spillerne ikke har "giddet" å yte, samt at trenerne har gjort taktiske disposisjoner som "ingen" har skjønt noe av. Og det er da heller ingen som ber deg om å stå naiv og hjernedød og juble over alt dette. 

-------

Slik jeg ser det er det tre måter man kan reagere på når laget sliter:

Man kan sette seg ned, konstatere at "Dette er elendig!", og holde kjeft. Jeg kaller denne reaksjonsformen for nøytral. Ikke gjør den noe forskjell for laget, men man bidrar ihvertfall ikke med noe.

En annen reaksjonsform er å være misfornøyd, og ikke legge skjul på det. Snakke høylytt om hvor dårlig laget er. Man kan gjerne henge ut enkeltspillere, og banne og sverte når noen misser en pasning. Gjerne i flere minutter sitter man og surmuler og minner enkeltspillere på hvor dårlige de er. "Er spillerne dårlige, så skal de f*** meg få høre det. Og jeg gidder jaggu ikke vise dem noe støtte før jeg mener de fortjener det". Ut ifra en primitiv rettferdighetstenking er det er real nok reaksjonsform dette. Er også mulig at noen mener dette skal være motiverende, men da vil jeg i så fall anbefale å lese litt om motivasjon. Er uansett ingen som tjener på å forsterke åpenbare feil. Publikum blir grinete og spillerne blir "negativt ladet" - mister selvtillit . Jeg kaller denne reaksjonsformen negativ. Den gjør ihvertfall ingen nytte når det gjelder å få lag og spillere til å prestere bedre.

Det finnes en siste mulighet, men det koster litt energi, selv om spillerne kanskje ikke fortjener det der og da. Om man våger å "investere" litt energi i å støtte spillerne når det ser som mørkest ut så vil man kanskje - bare kanskje - få "avkastning" i form av bedre spill. Og om man er villig til å "risikere" enda litt mer, så kan man kanskje rope til enkeltspillerne hvordan de skal gjøre ting riktig, fremfor å minne dem på hvor dårlige de er. Er ikke sikkert man vil få noen effekt, men de som velger denne reaksjonsformen synes ihvertfall det er verdt forsøket. Jeg regner med at de fleste har erfart hvor mye noen positive ord kan gjøre med selvtilliten når det går trått... Jeg kaller denne reaksjonsformen for konstruktiv.


Siden de fleste av oss betaler i dyre dommer for å slippe inn på stadion, så er det fritt opp til hver enkelt hvordan man vil reagere. Jeg vet ihvertfall hvordan jeg ønsker å reagere, selv om det ikke alltid er like lett...