Pussig at de milde sørlendinger har så usympatiske supportere. Men uansett er det morsomt å møte ordentlige lag som Viking og Start, som markerer seg også på tribunen.

Kampen var jo også morsom, bortsett fra at nervene til en stakkars aldrende tilskuer med diagnosen høyt blodtrykk satt langt utenpå trøya i den laaaange perioen mellom 2-1 og 3-1. Men laget har faktisk begynt å spille ballen framover rett som det er, og det gir muligheter for ... eh, forsvarerne våre til å score. Så skal det vel sies at den smukke fru Fortuna godblunket til oss denne gangen også. 

Den første av fire kamper mot de presumptivt beste lagene gikk altså noenlunde greit. Det står tre slike igjen før halvspilt serie, tre kamper som bortimot vil avgjøre om vi skal være med helt inn eller havne i et ingenmannsland rundt de nederste temmelig verdiløse kvalplassene. Hadde noen spurt meg etter Raufoss-kampen, ville jeg ha svart at vi var sjanseløse. Nå kjenner jeg faktisk at det bobler opp en forsiktig optimisme.

Men det er jo ikke første gangen.

---------------------------

- Hvor var du da Rekdal tok straffa mot Brasil?
- På felt D, rad 10, plass 84.