Opprinnelig postet av Snæbbis

Sånn som du snakker skulle man tro at vi må spille som Hellas i 2004 for å komme noen vei. Det går ann å spille kul fotball og samtidig vinne kamper, noe Eggen-perioden viste til fulle. Erlandsen-stil ville være døden for denne klubben, vi vil ha spillere som Kvisvik som undeholder og gjør det uventede.

Med all respekt så sier ikke jeg så mye om hvordan FFK bør spille. Det er det alt for mange andre som gjør. Mitt poeng i så måte er at det bør treneren få lov til å avgjøre. Mange veier fører til Rom, men skal man komme fram, altså oppnå det man ønsker, må man velge en vei og så holde fast ved den. Det er trenerens jobb å velge vei, og resten av klubben bør så bakke opp under laget og den vei treneren velger å gå. Ikke minst bør styret bakke opp under den trener de selv har valgt å ansette, i stedet for å lete etter grunner til å vrake ham igjen. Manglende resultater over tid er selvsagt er rimelig grunn, men 22 trenere på 26 år tilsier at knapt noen trener har fått mulighet til å jobbe med laget over tid. Blant disse er det faktisk noen som har prestert gode resultater også

Hvor FFK hadde vært på tabellen i dag om Erlandsen hadde fortsatt må forbli spekulasjoner, det kan vi ikke vite. Men jeg tror at Erlandsen var god nok, og hadde oppnådd stadig bedre resultater om han hadde fått rimelig tid til å bygge laget. Det fikk han ikke, selv om han faktisk leverte varen. Men nok sagt om fjoråret.

Nei, FFK skal ikke på død og liv spille kynisk og kjedelig. Men når det er nødvendig for å vinne kamper, så er det nødvendig. Og det kan det være i blant. Da er det feil å kritisere treneren for å velge noe som faktisk fører frem, bare fordi det kan se litt kjedelig ut der og da. FFK har slitt med svak spillerstall og svak økonomi i lang tid, og i slike tider kan det være nødvendig å være mer kynisk for å lykkes. Gode spillere vil alltid glede seg over å spille underholdende fotball. Trenerens jobb er å få det beste ut av det laget han har. Det var Drillo god til med landslaget, og det viste Island i årets VM at man fortsatt når langt med. 

Jeg vil også ha spillere som Kvisvik, og forsto aldri hvorfor så mange var så opptatt av å kritisere ham. Og hvorfor FFK ikke forsto hvor verdifull han var og fant en måte å imøtekomme hans (så vidt jeg vet, etter forholdene rimelige) kontraktskrav.

I dag har ikke FFK noen Kvisvik, og det kan kanskje heller ikke forventes av Mjelde at han kan trylle noen frem. Derimot må det være lov å forvente at FFK nå vil gi Mjelde tid til å bygge laget sterkt og godt. Det er ikke gjort med én seier. En god start var deilig, men nå man han også få tid. Mer tid enn de fleste trenere i FFK har fått på lenge. Jeg husker godt at det kom adskillig kritikk mot Knut Torbjørn Eggen også, straks fremganskurven begynte å flate ut. Selv etter to strake opprykk var det slett ikke alle som hadde tiltro til at han var mannen til å lede FFK til toppen av Tippeligaen. I dag er Mons Ivar Mjelde en helt, hvilket er hyggelig. Jeg er fortsatt usikker på hvor mange tap på rad han kan tåle før sablene rasler over hodet hans. Og selv med suksess vil FFK neppe vinne alle kamper med fire mål fremover. Så jeg er fortsatt usikker, må jeg innrømme. Men det er ikke Mjelde jeg er usikker på.