Opprinnelig postet av Tøfflus

Mot Åsane synes jeg vi så korte perioder med veldig bra spill, men mesteparten av tiden var det det vanlige. Alle enkeltspillere satset på det sikre og slo enkle pasninger som ikke truet motstander. Skyldes det rett og slett at hver og en er redd for å slå feilpasninger og få en skyllebøtte fra tribunen? Jeg synes laget virker så forknytt på hjemmebane. Det er faktisk slik at innimellom er de jeg har mest lyst til å kjefte opp på tribunen sammen med meg, og ikke på banen.

Særlig i fjor var det ganske så vanlig at så fort en spiller slo en støttepasning var det kjeft fra tribuneplass, og om det - Gud forby - skulle gjenta seg, da var det pipekonsert. Så sier noen at når man spiller for Fredrikstad så må man finne seg i sånt. Javel - hvorfor? Vi er ikke "selveste" på noe som helst vis. Vi er et middels 1. divisjonslag i Norge, som prøver å bli bedre slik at vi kan rykke opp. Det er ingenting ved spillerstallen som tilsier at vi skal feie all motstand i 1. divisjon av banen med blendende angrepsfotball, for så å ta Tippeligaen med storm som nyopprykkede i 2016. Det virker som noen måler Wibe Lund med det som standard.

Nå skal det sies at det skal bare én god kamp til for å utløse en periode hvor piping preller av på spillerne, hvor de tør å prøve risikable pasninger (som noen ganger lykkes, og skaper målsjanser) og hvor poengene triller inn. Men den kampen som låser opp, den tror jeg kommer på bortebane. Og da er vi framme ved mitt poeng her en sen, alkoholpåvirket lørdag kveld:

Jeg tillater meg å håpe at nettopp kampen mot Nest Sotra blir den kampen hvor kombinasjonen av bortebane, ikke avskrekkende motstand og revansjelyst etter en dårlig start på sesongen gjør at de røde og hvite spiller med krumme nakker, lave skuldre og masse vilje.

Resultattips, Nest-FFK 0-3. God natt.

 

Enig i alt!