Mjøndalen vil vinne en krigekamp på midtbanen (hvilke lag er det vi vil slå i duell/krige-kamp på midtbanen, forresten??), så vi er nødt til å gjøre noen grep for å vinne kampen:

 - Mange bevegelser forover ved overganger

 - Raskere bevegelser framover

 - Holde ballen på bakken og spille UT av de trange situasjonene istedet for INN i de trange situasjonene

 - Late som om kampen begynner først når ett av laga får et mål. Spesielt hvis vi får et mål. Hvis vi har reserver til å spille knall-stramt og knall-disiplinert etter egen scoring, ja da er det vrient å slå oss. Problemet er at vi ikke har de mentale ressursene som trengs for å gjøre det...

 Jeg synes vi spiller fantastisk dårlig når vi scorer først, for da skjer det samme som ifjor: Med økende grad av defensivt spill mister vi gradvis aggresiviteten, og det gjør at motstander vinner dueller i større grad, og tar over mer og mer av banespillet, til tross for at vi sannsynligvis er overlegne i ferdigheter. Og så til slutt forplanter mangel på aggresivitet seg over på den bakre firer, vi blir stillestående, og så får motstander mulighet til å score lett fra en umarkert spiss...

Jeg har en grunnleggende positiv fotball-idé: Hva er det aller beste som kan skje etter at en har scora 1 - 0? Jo det er at vi scorer 2 - 0! Det er ingenting som psyker ut mostander som det. Jeg vil mislike sterkt at mitt lag blir et lag som scorer tidlig, og rir på den helt inn. Angrep er det beste forsvar!