Vi var egentlig sjanseløse i denne kampen, men Moldes ineffektivitet gjorde likevel at det hele tiden var et ørlite håp. Alt vi trengte var én sjanse, én scoring. I den forbindelse vil jeg påstå at kampledelsen var under enhver kritikk, nærmest skandaløs. Når det gjenstår 10-15 minutter av kampen, og vi må ha scoring, så er Amundsen nødt for å ta større risiko. Det blir meningsløst å ha en spiller som Momo sittende på benken i 90 minutter, når vi vet han er en spilletype som faktisk kan komme inn og rive opp et kampbilde, skape noe på egenhånd og lage etterlengtede situasjoner høyt på banen. Momo burde faktisk ha kommet inn langt tidligere i kampen for Robert Stene, særlig ettersom kampbildet ble slik det ble. Det er ikke sikkert Momo ville tilført det vi trengte, men det er surt å tenke på at vi ikke engang prøvde! 

Og når vi endelig klarer å få til et visst press i sluttminuttene, så presterer Amundsen å nikke "ja" til at Masalin får være med opp på en corner med ca. 5 (!) minutter effektiv spilletiden igjen. Hva tenker egentlig Masalin og Amundsen på her? Å sende opp keeper på corner er i seg selv idiotisk, ihvertfall når man uansett ligger igjen med en utespiller på egen banehalvdel, men å gjøre det så tidlig blir bare hårreisende.