I dag er den ufattelig triste dagen da Knut Torbjørn Eggen skal begraves - mange, mange år for tidlig.

Jeg merka at jeg slet litt i forrige uke. Tankene går naturligvis først og fremst til Knut Torbjørns familie og venner som åpenbart må ha det veldig vondt nå. Men det er rart hvordan folk du ikke engang kjenner personlig kan gjøre inntrykk på deg.

Det er mye som burde vært sagt, men jeg har problemer med å finne tilstrekkelige ord også, sjøl fra min perifere posisjon. Heldigvis har andre klart det bedre - jeg vil gjerne få lov å linke til Roar Stokkes minneord som ett eksempel:

"Ingen ord har vært for store, ingen ord har vært for pompøse. Du fortjener hvert eneste et av dem.

Du vil aldri bli glemt."

Eggen i våre hjerter.

---------------------------

Hater hat!