Kjære Knut Torbjørn.

Min FFKhistorie begynte med deg. Jeg er oslogutt og fattet interesse for klubben da jeg  som 13åring på vei hjem fra hytta på Hvaler tok turen innom Fredrikstad Stadion for å se fotballkamp. Den gang var det Glenn Rostad som trente laget. Året etter tok jeg turen tilbake. Da så jeg en treningskamp du hadde ordnet, hvor ditt lag FFK spilte en sommerkamp mot din fars lag RBK. FFK spilte glitrene fotball og hele troppen lyste av entusiasme- jeg var frelst! Jeg kom hjem til gutta i Oslo og sa at FFK kommer til å bli Norges beste fotballag. De lo selvfølgelig, men da vi rykket opp til 1 div, gjorde jeg uttallige veddemål på at vi kom til å rykke rett opp i Eliten. Jeg hadde rett. Jeg kan nå takke deg for at jeg en dag i oktober i 2003 fikk masse godteri og småpenger fra gutta i skolegården. Men sett i perspektiv av hva du skulle bety for meg i senere tid er disse småpengene lite å takke for. 

Jeg mottok dødsbudskapet ditt sent i går kveld. Jeg skal ærlig inrømme at det var med litt blandete følelser da jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle ta det innover meg. Det var så mye uvisst, det var så mye usakt. Helt automatisk gjorde jeg det som falt meg naturlig når en profilert personlighet dør, jeg skrev en kondulansemelding her på forumet for å vise min respekt til din person. Nå et døgn etter har intrykkene gått dypere inn i meg, og ditt dødsfall preger meg mer enn jeg trodde på forhånd. Det lune smilet ditt, det smittende engasjementet ditt. Alle intrykkene sitter dypt inne i meg sammen med bilder av en gråtende Fjørtoft og et sørgende fotballNorge. Det er ikke lenger nok med en rubrikk hvor det står "takk for alt". For hva ligger egentlig i alt? "Takk for alt" har blitt en standardfrase når noen dør. Men er det retferdig og dedikere det samme uttrykket til min nokså ukjente grandonkel som jeg dedikerte til deg? 

Nei, Knut Torbjørn det er det ikke. For du står for så mye viktig i mitt liv. Du står for det største engasjementet jeg har gitt til noen klubb eller person. Du står for en smittende væremåte. Du står for et engasjement og idrettsglede FFK virkelig hadde trengt i disse tider. Og ikke minst kan jeg takke deg for alle mine mest fantastiske idrettsøyeblikk i ungdomstiden. Jeg kan takke deg for at jeg har blitt så glad i Fredrikstad fotballklubb- og ikke minst Fredrikstad som by. 

Mens jeg skriver ned følelsene (som jeg føler jeg først og fremst ønsker å dele med dere FFKvenner) har jeg i hodet mitt lyden av et fullsatt Fredrikstad stadion som runger:

"Knut Torbjørn Egge Eggen!"