Det positive i dag er at vi i hvert fall ikke rakner etter å få 0-2 i sekken tidlig i 1. omgang på Lerkendal. Det var nok mange som fryktet at det da kunne bli mange mål. At det ikke skjer, vitner heldigvis om at laget i det minste ikke er i en kollektiv kollaps. Det gir håp for fortsettelsen, særlig hvordan vi går ut og styrer kampen i hele 2. omgang.

Men det som uroer er naturligvis de mange personlige feilene som har forfulgt oss i hele år, og som igjen gjør at vi kommer bakpå og taper. Når vi i tillegg er veldig lite målfarlig fremover på banen, er det likevel skremmende å tenke på de fire siste kampene. Hva tilsier at denne trenden plutselig skal snu?