En slags "nå-situasjonsbeskrivelse":

I et forsøk på å spille "klokt" etter å ha scora legger vi oss lavere. Motstander får mer og mer ball, og kommer høyere og høyere på banen. Aggressiviteten synker, vi begynner å komme på etterskudd, og så kommer det en eller flere bakover pga at vi er på etterskudd i serier, over flere lagdeler. Og vi rekker nesten aldri å komme ut av lav intensitet og aggressivitet før kampen er over. 

Når vi ikke klarer å beholde aggressiviteten når vi legger om til lavere, defensiv stil, hvorfor gjør vi da det samme igjen og igjen?

FFK behersker ikke å spille defensivt. Vi mister tempo og intensitet, begynner å tape dueller regelmessig, og gir langsomt fra oss kampen.

Det vi behersker er å spille offensivt. Da har vi ekstremt høy aggressivitet, trøkk på ballfører, står høyt i banen og kjører rekker med gode angrep, ofte med avslutninger. Og ikke minst, vi har god kontroll bakover når vi spiller på denne måten.

Når vi tar ledelsen 1-0, hva er det det helt klart mest optimale som kan skje? Jo, at vi går opp til 2-0! Og det er akkurat det vi skal forsøke. Når vi scorer 1-0 skal vi være mer aggressive og offensive enn noengang og valse over motstander. Dét skremmer vannet av enhver motstander, og får vi 2-0 skal vi jaggu forsøke å score 3-0. Alternativt, hvis det er problemer med kreftene, sette inn nye folk. Eller bestemme seg for å ta ti minutter pause med kjipespell for så å klinke tel igjen! Fordi vi må beholde aggressiviteten!

Med denne fotballstilen vil vi møte respekt overalt hvor vi snur oss, og det slår gunstig ut for kampbildene også; vi får kampene inn i det sporet vi vil.

Nå er det på tide å prøve en ny taktikk!