Opprinnelig postet av kanogvetalt

Det er ofte slik at unntak bekrefter regelen. Det er grenser for hvor pedagogisk riktig man kan forvente at publikum skal være. Men tenk litt på hvordan en god trener opptrer. Han skjeller ikke ut spillere som gjør feil, og vet de har gjort feil ett nanosekund etter handlingen. Feilen får konskevenser uten at treneren gauler dette ut fra sidelinjen. Gode trenere skryter av det som er bra, og forsøk på det som er bra. Da får utoveren lyst til å prøve igjen. En som blir skjelt ut vil ikke prøve noen ting, han vil bare være usynlig. Tenk på det(håper Tom Nordlie leser dette)

Vil ta ett eksempel selv om jeg ikke er Liverpool tilhenger. Til pause i den legendariske finalen mot Milan lå de under med 0-3 til pause. Utspilt etter alle kunstens regler og alle var sikre på at dette var avgjort. De ble ikke buet av banen, og i garderoben satt de og hørte sine egne supportere synge "you never walk alone". I følge Jon Arne Riise var det en veritabel innsprøytning. Om de mange tusen tilreisende hadde troa, så måtte jo de(spillerne) også ha det. Alle vet hvordan det gikk. Der har vi forskjellen på supportere og medgangssupportere.

Det høres veldig logisk og riktig ut det du sier, men allikevel så er det vanskelig for meg å ikke skrike litt under en kamp. Derimot vil jeg jo at laget skal vinne, er jo nettopp derfor jeg gaper. Jeg har ingen problem med å endre mening så lenge det er fornuftig, er ikke dum sta.. Er bare vanskelig å se at de ikke skal få noe tilsnakk eller tilgap fra publikum.. Huff..

---------------------------

2010 er året vårt!

Stolt og trofast motgangssupporter, men sier heller ikke nei til medgang..!