Jacob Aal Brasserie og Bar

26.10.2009.

Utbyggingen av kjøkkenet vårt er ennå ikke ferdig, og vi føler oss mer og mer drittlei av Fjordlands "delikatesser", derfor ønsket vi en middag ute i dag.

Nå finnes det ikke så mange bra spisesteder i Nedre Glommaregionen, men min ringe hukommelse ga et lite pip i ettermiddag, så derfor spurte jeg min kjære Sekretær, Elskerinne og Hustru Ellen som faktisk fyller år i dag; "Skal vi ikke kjøre nedom Fredrikstad for å se om den derre Jacob All-greia er åpnet", "Ja hvorfor ikke" kom det som vanlig tillitsfulle og gode svaret, og som sagt så gjort så farte vi nedover fra Særp, (Huff-og-huff) og satte retningen mot glommas perle.

Ja, riktignok, restauranten var åpnet, og vi entret etablissementet med en nysgjerrig og forventningsfull mine. Kanskje dette stedet kunne være med på å heve bryggas tragiske nivå ?

Vi ble møtt av en hyggelig, men noe urutinert kelnerinne, men absolutt hyggelig og imøtekommende, og hun besvarte mitt spørsmål om hun hadde noen ledige bord med "Ja, du kan velge og vrake", så vi valgte et bord langt fra inngangen hvor det trakk litt kaldt, og langt fra den fyren som satt i nærheten av baren, han hadde en mobiltelefon som sannsynligvis stod på max-nivå for hørselhemmede. Vi satte oss da med utsikt mot Chang-Cheng, gamle Fredrikstad Glassmagasin. Lokalet var moderne innredet, rent og pent og miljøet var akkurat sånn, ja litt "brasserie og bar", absolutt et sted å besøke for et hverdagsrestaurantbesøk. 

En søt svensk flicka kom med menyen, en meget oversiktlig og grei meny, med lunchretter for formiddagen, og småretter som kunne benyttes som forretter, og et jeg hadde nær sagt heldigvis begrenset antall hovedretter. Det var en god blanding av kjøtt og fiskeretter, og smårettene var også noe for enhver smak, egentlig en innholdsrik og grei meny uten at den var overfylt av retter, noe som ga en god tro  på at her var det ferske råvarer som var i fokus.

Ellen bestilte en champignonsuppe til forrett og Willy bestilte en kremet fiskesuppe med safran, blåskjell, laks og hellefisk. Kelnerinnen virket overbevisende når hun svarte på spørsmålet om at alle råvarene var ferske, ingen halvfabrikata eller frosne ingredienser.

Champignonsuppen var utsøkt, den inneholdt champignon som var behandlet i hurtigmixer samt nyfreste champignon som lå oppe på den kremede suppen. Willys fiskesuppe var også overraskende god, nærmest utsøkt denne også, med fisk som absolutt ikke var kokt i ihjel, laksen og hellefisken var faktisk mør og saftig, ikke tørr, og blåskjellene var utmerket. Grønnsakene hadde også en god konsistens. Suppen i seg selv var meget god, kanskje litt for sterkt smaksatt med safran, men dette kunne man ikke klage på.

Ellens kveite holdt også høyt nivå, hun syntes nok den kunne vært litt mindre varmebehandlet men den holdt absolutt bra nivå uten å være tørr. Men det var kanskje hennes egen feil, at hun lot kveiten ligge 10 minutter før hun begynte å spise, grunnet telefon fra vår sønn Jens Henrik, han ringer alltid når han er på vei fra jobb, da har han tid til å snakke. Kveiten ble kanskje litt "etterstekt" på disse minuttene på tallerkenen. Willy lammecarrè med ratatoilli og skivede poteter holdt et overraskende høyt nivå. Han hadde bestilt kjøttet stekt "rare", og som et av de få stedene i Norge så maktet faktisk Jacob Aal å steke carrèen til det perfekte, nemlig "rare". At råvaren var fersk hersket det ingen tvil om, den var utsøkt, tilbehøret og sausen holdt høy klasse uten å overdøve den herlige lammesmaken. I tillegg var lammet tydeligvis av første klasse, i og med at fettet oppover beinet på carrèen smakte så herlig av får. Skal ikke lam smake noe av får da dere ? Som et gammelt familiemedlem sa en gang; "Lammefette(t) og fårefette(t) er best"!... He-he... Men seriøst: Det verste jeg vet er når lammet er gråstekt og du ikke vet om det er lam eller kalv du spiser. Når du tygger og tygger og allt smaker av tau. Dette besøket på Jacob Aal var av de få restaurantbesøk i Norge hvor man tar "rare"-gjester på alvor, kjøkkenet kunne kunsten.

Det ble en liten dessert, Ellens sjokoladefondant var ifølge henne meget god, og Willys Creme Brulèe det samme. Willy var en smule mistenksom når kelnerinnen bekreftet spørsmålet med et høyt og tydelig JA om den hjemmelagede Brulèen virkelig var hjemmelaget. Det kan bekreftes, det var den, meget god, selv om Willy som ikke skal ha så mye sukker slapp å få med det flamberte sukkerlokket, denne var virkelig laget på stedet.

Og så det store spørsmålet, var dette en klar heving av restaurantnivået på brygga ? Et høyt og rungende JAAAA!!. Dette kan godt anbefales, og det kan godt gjentas.

Så får man håpe at dette legger litt press på de andre aktørene på brygga.

---------------------------

Når får FFK stjerne på drakten ?
Og når avsannes Djevelen ?