Kan ikke forstå dette maset med at trenere skal "la seg underkaste" en mektig sportsdirektør. Det handler ikke om det. Det handler om samarbeid, og at det er to mennesker som utfyller hverandre og kan jobbe sammen.

En sportsdirektør har klare arbeidsoppgaver, samtidig som en trener også har det. Disse er vidt forskjellige, og med et godt samarbeid skal det være få problemer med denne løsningen.

For det er problematisk å ikke ha en sportsdirektør. Hvem skal bestemme hvilken linje man skal legge seg på iforhold til innkjøpspolitikk? Hvem skal bestemme hospiteringsordninger? Hvem skal stille krav om at X antall spillere på banen skal være under 25? Dette kan ikke en trener gjøre.

En trener lever selvfølgelig av resultater, og da først og fremst de kortsiktige. Det er en kjensgjerning at det er mindre risikabelt å bruke eldre, rutinerte spillere, og da vil en trener med fare for jobben sin gjøre dette. En sportsdirektør kan derimot stille krav om at unggutter skal brukes.

En sportsdirektør skal derimot ikke legge seg opp i laguttak, treninger osv. Dette er trenerens fulle og hele ansvar. Om man klarer å samarbeide er dette imidlertid ikke noe problem, da man kan diskutere dette og muligens også komme til enighet.

Ansvaret ligger derfor på styret, som må ansette riktige folk. Først må en visjon på plass fra klubbens side. Deretter må man finne en sportsdirektør som passer inn og har de samme visjonene. Sportsdirektøren og klubben må senere i samråd finne frem til den treneren man vil ha.

Da må man først og fremst se på hvilken type trener han er. Det er mange faktorer som spiller inn, og finner man ikke den treneren i Norge må man ha baller til å se utenlands også. Hvorfor i all verden skulle vi ha mennesker med riktig og god nok kompetanse i denne drittnasjonen (både generelt og fotballmessig sett)?

Jeg tror også TKK sikkert hadde funnet en god trener som ville vært riktig for klubben. Og det navnet ville nok ikke vært Tom Nordlie.