Broren min var veldig glad i sjokolade når han var liten, og rundt juletider hadde han en tendens til å tømme alles sjokoladekalendere. En desemberkveld hadde vi besøk og plutselig syns foreldrene mine at det hadde blitt mistenksomt stille. De spurte meg og fetterne mine om vi hadde sett han, men vi visste ikke hvor han var.

Like etterpå kommer broren min ut i stua, med hele ansiktet full av sjokolade. Munnen var så stappa full av sjokolade at han nesten ikke klarte å snakke. Hendene og klærne var også tilgriset med sjokolade. Allikevel utbryter han,  uten at noen har spurt han om noe:

"Jeg har ikke spist sjokolade, det var ikke meg"

Alle som var der utbrøt i latter, inkludert barna. Han er fortsatt en like dårlig løgner

---------------------------

Rød hvit til jeg dør:)