For å oppsummere kampformen til gardar bruker jeg den ene overgangen vår som eksempel. Det var egentlig så tragisk at jeg måtte humre litt. Gardar har VANVITTIGE sjangser til å servere Dominic på blank kasse. Men det ender med at han holder på ballen helt til han kommer til dødlinja, hvor han så kan spille en støttepasning, men heller velger en rar finte og mister ballen. Helt klart at han var usikker på hvordan han skulle løse situasjonen. Hadde det vært fra Tarik- perioden hadde ballen blitt spilt inn i midten for lengst.