Festen er over, skuta er lekk og kapteinen går ned, med flagget på halv stang. Det er trist og det er leit, for Raymond har jammen gitt oss mange fine stunder. Han kunne fungert som en ypperlig "bestefar" i troppen i mange år enda, med erfaring, smittsomt humør og eminent teknikk. Som en lokal Solskjær-variant. Men han ville det ikke slik, eller han fikk det ihvertfall ikke til. Det å bli utfordrett av ungutter på 17 år kan være en kjempeutfordring, et kall, men for Raymond ble det motsatt. Grining, furting og barnslige kommentarer, som ikke verken FFK eller byen vår verdig. Lykke til videre Raymond, både på fotballbanen og ellers i livet, der jeg tror du trenger vel så mye støtte og omtanke. Minnene av deg i FFK-drakta lever videre.. 

---------------------------

En konge; Tore Pedersen!