Opprinnelig postet av Tøfflus

Hvis Asgeir mener å beskrive Stabæks spill generelt, er jeg uenig, ja. Men i går var Stabæk ganske avventende, de lå kompakt bak og ventet på sjanser til å kjøre kontra. Men i motsetning til Asgeir ser jeg ikke problemet med det. Om man ser seg tjent ved å la motstanderne ha ballen, og heller sette bånn gass i lengderetningen når man overtar den, så er det helt kurant. Det er ikke nødvendigvis noe antifotball i det. Og i andre kamper jeg har sett av Stabæk har de vært mer pågående og gjennombruddshissige.

Jeg har ikke sett nok av Stabæk til å uttale meg helt generelt om spillestilen de har om vi ser på ballbesittelse vs gjennombruddshissighet. Men de slår meg ikke som noe typisk "besittelse"-lag hvor man holder ballen i laget bare for å ha den - de prøver da stort sett å komme seg framover når de kan. At de ikke slår lange pasninger fra forsvaret mot etablert forsvar har i grunnen ikke så mye med det å gjøre - man kan godt være "posession"-orientert og samtidig slå lange pasninger, hvis man for eksempel har en spiss som er god til å holde på ballen med en mann i rygg.

Så mitt innlegg var mer en kommentar til diskusjonen om antifotball kontra gladfotball. Jeg synes det blir feil å gi Stabæk noen av merkelappene. I går spilte de ikke hverken destruktiv antifotball eller sprudlende gladfotball. De spilte rett og slett god fotball. Og fortsetter de som i går, kommer de til å vinne mange bortekamper og tar trolig sitt første seriegull.

(Noe som forøvrig ikke har skjedd siden ... uff. Fram med neseklypa, samt ta frem hagla og skyt en kråke).

Dette går på smak og behag, hva man anser som god fotball. Noen synes Italia spiller glimrende fotball, andre liker Tyskland, og andre liker England igjen.

Jeg tipper at en av grunnene til at Stabæk ikke var mer pågående og gjennombruddshissige var at FFK var gode, i det minste til å holde ballen i laget. Det har jo også flere av intervjuobjektene sagt, eksempelvis Nannskog og Jönsson. Men det er en svært viktig forskjell på nettopp Nannskog og Jönsson og deres supportere (i det minste de som er her inne): Guttane på laget og trenern er ydmyke, innrømmer åpenbare feil, flatterende statistikk, litt tur og pur glede over tre poeng. Det er en fryd å høre Nannskog etter kamp, for makan til gentleman skal man lete lenge etter.