Problemet med 3-5-2 er at det da stilles store krav til hurtighet og løpskapasitet, og når de samme vingene også skal være offensive, utfordre mann-mot-matt osv, ja da ser man fort at PAC og Multaharju ikke akkurat ville være skreddersydde i sin vingrolle...

Både PAC og Multa har svakheter offensivt, og ville ikke bidratt i stor grad offensivt, delvis pga sjansen for å bli overkjørt på kanten og komme vanvittig på hælane hjemover, delvis pga problemer med hurtighet, og dermed svak mann-mot-mann. Hadde vi hatt to hyperraske vingspillere, derimot, så kunne dette vært et godt alternativ.

Nei, jeg tror heller vi skulle ha brukt Kouadiou på venstre og Bjørkøy på høyre. Begge er forholdsvis hurtige spillere med stor løpskapasitet, og begge har både defensive og offensive fibre i kroppen.

Kvisvik måtte få en indreløperrolle, noe han er godt kjent med, og ville fungert helt utmerket i, spesielt med en kriger ved siden av seg, som Gashi. Jeg har mer tro på:

------------------------- Staw -----------------------------
---------- Gärr --------- Piir --------- Sjö ---------------
Bjørk ------------------ Wehr ------------Kouadiou---
----------- Tarik -----------------------Gashi------------
----------------Gardar------Teg/Fofana----------------

Alternativt Gashi på høyre indre, og Kvisvik på venstre indre, og Tarik som ren spiss.

Det er masse muligheter i dette systemet, men mot lag med raske og løpssterke vingspillere vil man bli baktunge og ende opp med 5-3-2. Mot lag som ligger lavt ville 3-5-2 funke kjempebra fordi vi ville hatt mange spillere på rett sted, i returrommet utafor motstanders 16-m.