Helt kurante spørsmål du stiller, Per Egil.

Nei da, jeg prøver å få sagt at disse tankene ikke skal dras for langt. Jeg snakker ikke om fysiske naturlover her, jeg mener ikke å si at hvis A så B og dermed følger hele alfabetet etter som en flodbølge. Men jeg tror det er noe i at små årsaker kan ha store effekter, og at det er bedre å tenke seg om i tide enn å vente til noe har gått galt for så å prøve å lære av det.

Det jeg mener er at all lyd og særlig høy lyd påvierker stemningen på stadion. Hornmusikk er en type lyd som for det første ikke er alt for høy, og for det andre har en (vitenskapelig dokumenterbar) beroligende effekt på sinnstemningen, i likhet med stort sett all musikk. Musikk påvirker oss ogfså uavhengig av hva slags smak vi har. Glad og rolig musikk gjør oss glade og rolige,  mens høye og anmasende lyder gjør oss mer irritable.

Hornmusikk kontra reklamemas er en bitteliten dråpe i hver sin retning. Men la oss holde konteksten for øye. Fotballkamp med masse mennesker, ivrige supportere, stor spenning, forhåpninger og forventninger. Ultras og casuals fra begge lag som (vil jeg tro, jeg vet strengt tatt ikke) sender hverandre hatfølelser i løpet av kampen. Utpå banen kan det være dommeren gjør en feil vurdering, og det ene lagets supportere føler at det er  vanvittig urettferdig. Eller noen er der rett og slett for å slåss og leter etter en mulighet.

20 sider debatt på en annen tråd her nylig ga ingen gode svar på hvordan man kan eller bør hindre bråk på norske fotballbaner utover det gamle trikset med å bruke tungt utrustet politi. En mulighet som alltid er der.

Det jeg prøver å si noe om er de at de små tingene som skjer rundt og omkring kampen bidrar med en dråpe der og dråpe der til å påvirke stemningen i den ene eller den annen retning. Den totale effektien av det skal man ikke helt overse, blant annet fordi at det er her man har best mulighet til å gjøre de rette grepene. Eller feil grep. Gjør man det rette, noe man stort sett alltid har gjort i FFK, så er det trygt og moro å gå på kamp i Fredrikstad.  Gjør man derimot feil grep, av helt andre (økonomiske) grunner, så kan effekten av det plutselig bli større enn man skjønte. Og før man vet ordet av det så må politiet inn på stadion for å rydde opp. Det vil de sikkert klare, men da er mye av hyggen gått tapt.

Innlegget over mitt er da i alle fall én bekreftelse på at jeg ikke er helt alene om å synes at skrikenede grandisreklame er irriterende.

Ellers har tanker som dette en bakgrunn i at jeg er utdannet kriminolog, og har en viss trening i å se/forstå sosiale krefter, kollektive reaksjoner, eller på godt norsk, hvordan mennesker typisk opptrer i flokk. Som individer er vi veldig forskjellige, men straks vi opptrer i flokk så er vi langt mer forutsigbare, og langt mindre fornuftige. Vi følger flokken fremfor å tenke selv. Vi påvirkes av stemningen og kan gjøre ting vi ikke hadde trodd om oss selv.

Et eksempel: Fire personer er samlet i et rom. Det begynner å brenne i rommet. Tre av personene vet at dette er et ekspriment, og har fått beskjed om å ignorere brannen fullstendig. Hva gjør den fjerde, som ikke vet at det er et ekspriment? Jo den fjerde personen vil reagere sent og nølende på brannen - fordi de andre ikke reagerer. Noen vil si "jeg ville ikke gjort det", men det ville de. Det viser seg, så og si alle personligheter, ledertyper, unge og gamle, menn og kvinner, vi ville nøle, når de andre rundt oss nøler. Men ikke alle vil tro på det før de erfarer det selv. 

Bryter det ut bråk på en stadion med masse mennesker så vi situasjonen sette et preg på hvordan vi reagerer på det. Tro meg, jo mer man vet om folks reaksjoner (også mine egne) i en slik situasjon, jo mer opptatt blir man av å unngå at den oppstår. Det er et element av uforutsigbarhet over det som har et veldig skremmende potensiale.

Men man skal ikke trekke absurde konklusjoner, selvsagt ikke. Men av og til er bittelitt veldig mye mer enn ingenting, de små nyanser kan sette preg på det store bildet. Kanskje er det verdt å gjøre noe med det lille man kan gjøre noe med.