Som sagt, korps er korps. Det er ikke til alles smak. Men det er pr definisjon et kulturelt innslag, det er levende musikk, og det bidrar til å skape en stemning som lager en trivelig ramme omkring kampen. Dessuten er det mange som liker korps og verdsetter det, og de folka har definitivt ikke gjort noe for å fortjene å høre at deres smak er dritt eller søppel eller noe i den stilen.

Det går også an å vise litt respekt for korpset. Det er garantert ingen i dette korpset som blir rike av å spille for FFK, de gjør det for å støtte FFK og skape litt god atmosfære rundt kampen, til både spillernes og publikums glede.

Jeg skal tillate meg  å trekke inn littegrann perspektiv her. Ikke les det feil, jeg mener bare å antyde enkelte mulige sammenhenger, ikke å forklare noe helt og fullt. Men altså; korps eller ikke korps er et spørsmål om stemning og atmosfære. Det er er spørsmålet om slåssing på tribunen under og etter kamp også. Selvsagt er det ikke så enkelt at hvis man har et korps så oppfører folk seg pent, og hvis ikke så begynner folk å slåss. Men atmosfæren som preger kampen kan påvirkes på mange måter, noe vil gjøre stemningen god, og annet kan bidra til å gjøre den spent.

Uansett hva enkelte synes om korpsmusikk så tror jeg at et kulturelt inslag med levende musikk og glad stemning er et utmerket middel mot enhver tendens i retning av slåssing og bråk. Skrikende og masete grandisreklame har ingen som helst positiv effekt på stemningen og hyggen, snarere tvert i mot. Som passifist og voldshater er det liten fare for at jeg skal gå berserk pga slitsom reklame, og jeg tror ikke det om noen andre heller. Men jeg vet med meg selv at jeg blir merkbart amper og irritert av masete reklame som skriker meg i ørene at jeg må løpe å kjøpe et eller annet dritt. Det er jeg antagelig ikke helt alene om, selv om jeg kanskje er litt sær.   

Det pågår en stadig diskusjon om tribunekultur, ultras, casuals, vold og slåssing også på dette forumet. Det har vært tendenser til bråk andre steder i landet i forbindelse med de siste serierundene. Vi vil IKKE ha det i Fredrikstad. Og vi skal IKKE ty til tungt bevæpnede politiinnsatsstyrker som det primære middelet for å holde bråkmakere i skinnet.

Det vi tvert i mot skal gjøre er å opprettholde en trivelig og god stemning hvor det vil føles totalt naturstridig å slåss og bråke. Da kommer man langt med levende musikk og den atmosfæren det skaper. Småknøttenes straffekonk i pausa er også avvæpnende på dem som måtte ha tatt med seg feil humør eller holdninger til stadion.

Noen små enkle grep i riktig retning er alt som trengs, så kommer hyggen av seg selv. Noen små enkle grep i feil retning kan sende stemningen avgårde på feil spor, slik at amperhet kan utvikle og spre seg.

Jeg forventer glatt av Morgan Andersen og de andre ansvarlige i FFK at de forstår og tar høyde for perspektiver som dette, og at de gjør en fornuftig helhetsvurdering av hvilke elementer rammen rundt kampen skal bestå av. Det er ganske enkelt jobben deres. Verdien av hygge og trivsel på den ene side kontra vold og uroligheter kan ikke måles i penger. Hele FFKs anseelse og verdighet er hva som i ytterste konsekvens står på spill her, og da skal man ikke se seg for blind på ønsket om å maksimere inntektene i et kortsiktig perspektiv. Kanskje er det et bedre valg å få litt mindre sponsorkroner og heller ha taus reklame og en ubrutt god stemning.

Det kan være ansvarlig å komme til en annen konklusjon enn jeg gjør her. Det er helt greit. Men det er ikke ansvarlig å fullstendig overse perspektiver som dette bare fordi man ikke vil krisemaksimere situasjonen. Det siste er det selvsagt ingen grunn til å gjøre. Men det er bedre å tenke først enn etterpå.