Enhver retorikk-student kunne ha mye å lære av å analysere grepene Morgan benytter seg av.

Dette er ikke ment som kritkk på noe vis, tvert i mot. Kunsten å uttrykke seg er uhyre viktig i Morgans jobb. Hvordan kunne noen forhandle fram en avtale om at to ivorianske unge stortalenter skal komme til FFK for å utvikle seg videre, om man og ikke klarte å ordlegge seg? God retorikk er nøkkelen til all god kommunikasjon. Retorikk er ikke bare et politisk knep for å lyve uten at man kan beskyldes for å lyve, selv om man i blant kan få inntrykk av det. 

Det sterke i Morgans stil er at han med enkle ord går rett i sakens kjerne, uten aggresjon eller bitterhet, og uten frykt for å gjøre det klart hvor han selv står. Hans eneste form for angrep mot noen består i at han bruker deres egne ord mot dem selv. Forøvrig lar han de enkle argumenter tale for seg, uten å blåse dem opp med unødig store ord.

Det er helt strålende at FFK har fått en mann i sjefsstolen med kvaliteter som dette. Morgan har en framifrå forståelse av betydningen av å vise fram den rette fasaden. Hvem eller hva han egentlig måtte være bak den fasaden angår ikke den alminnelige supporter eller FFKs samarbeidspartnere. Det er hvordan han gjør jobben som direktør for FFK som betyr noe. Og den jobben gjør han bra!

LørdagsMorgan blir fast lesning framover!