Akuratt nå så fikk jeg et litt rørende øyeblikk, falt en tåre nå som det gikk opp for meg at jeg aldri kommer til og gå til Holmen for og se kamp lengre, og å sitte på den gamle plassen min hvor jeg har sitti i så mange år og kjent hele spektret av følelser det er mulig og oppdrive. høre den gamlle FFK hymnen Fredrikstad gutter våre veier, med takfast klapping *snuffs*. Nostalgien av og gå på kamp til det stedet i Fredrikstad hvor alle kjenner til, som har skapt så mye glede og frustrasjon.....