Opprinnelig postet av Costanza

Opprinnelig postet av Rune Haugen

Opprinnelig postet av Costanza

Leste på forumet til Kråkevingen, hvor det påstås at Brenne skal ha forklart FFKs spill før pause med at de skulle trene på å ligge lavt i 4-5-1 før kampen mot Brann. Hvis det stemmer, noe som faktisk virker sannsynlig, så er det ganske skremmende. Etter min mening.

Og dagens kamp beviste vil nok en gang at FFK ikke behersker en slik strategi.

Et særdeles formsvakt Brann-lag, med viktige spiller ute med karantene, er heller ikke så fryktinngytende at man bør legge seg på defensiven. Hvis vi skal begynne å prestere på bortebane, så tror jeg det er på tide at vi tør å angripe motstanderen. Ikke bare forsvare seg og vente på at de gjør feil. Det har ikke funket en eneste kamp til nå.

Det har jo også vært en diskusjon i media bl.a. om hvorfor forskjellene på hjemme- og bortebane er så store i Norge. Én forklaring kan jo være at bortelagene blir for feige, for opptatt av taktikk og det at man spiller på bortebane hvor alt visstnok skal være så mye vanskeligere. Men faktum er jo at det er en gressbane og 11 mot 11 uansett hvor man spiller. Dette er i stor grad mentalt. Jeg ser egentlig ingen stor grunn til at man skal spille så veldig annerledes borte vs. hjemme.

4-5-1 med West som ensom spiss er i hvert fall ikke veien å gå. Det er jeg ganske sikker på.

Det er normalt i hver eneste serie verden over at det er vanskelig å spille på bortebane. Dette har vel mye med at man er mye tryggere foran sitt eget publikum. Hvis man kan nevne FFK så er det vel blitt sånn at døm vet at døm har gjort det dårlig borte, og dermed drar med seg denne negative tankegangen videre til neste kamp ubevist.

Jeg vet at det er forskjell på hjemme/borte i alle land. Poenget var at statistikk tilsier at den norske serien er den serien i verden hvor det er klart flest hjemmeseire (har vært oppe i media til diskusjon).

I år har det vært mye større skille mellom hjemme/borte enn de siste åra. Hvorfor kan en alltids lure på.