I det store og hele går det ikke an å klandre en yrkesutøver for å sikte etter en bedre jobb. Fotballspillere spiller stort sett der de har størst mulighet for sportslig suksess, noe er fundamentet for høyest mulig lønn. Ikke så rart, deres verdi som yrkesutøvere daler fort når de passerer 30.

Men Tarik har så ofte snakka om noe annet; - klubben i mitt hjerte, -vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe klubben som har gitt meg så mye,  -skal jeg spiller i Norge er det FFK, går ikke til andre. Ord som går rett i hjerte på alle som er glad i klubben, som gjør ham til noe langt mer enn en jævlig bra spiller. Han gjør seg selv til klubbens ikon. Og jeg har faktisk trodd at han mente det. Dette sentimentale pratet fremstår nå som pinlig og flaut.

Hadde det vært oppriktighet bak ordene, hadde han ikke valgt en annen norsk klubb. Hadde han gått til en klubb i en av de større ligaene ute, hadde jeg gleda meg med gutten og ønska lykke til. Men til Rosenborg? Han burde heller ha spilt de gjenværende 12 kampene for byen og klubben i hans hjerte, og bidratt til å redde oss fra det som kan bli en svært langvarig nedgangsperiode for klubben. Jeg tror at et nedrykk nå gjør oss til et "evig" 1. divisjonslag. For jeg har heller ikke tro på at pengefolka som "elsker klubben"  tar de nødvendige grepene.