Minneord fra pappa Eggen:

- Vi sa så ofte at livet heldigvis er slik, at hvis det alltid er lyst, kan vi ikke se stjernene. Derfor har jeg ikke tenkt å bruke mer energi på å lure på hvorfor du gikk bort, og hva vi kunne gjort annerledes vi som var rundt deg. Jeg lover, Knut Torbjørn, at jeg skal ta vare på både din kone May Britt og barna Andrea og Leander, og jeg har allerede begynt å samle på de gode minnene fra mange gode samvær og diskusjoner.

"Jeg er stolt av deg", står det på kransen fra meg, og det er jeg, både det du utrettet på og utenfor banen. Mest stolt er jeg av den sykdommen du kjempet mot, og hvordan du klarte å leve med alt som foregikk i hodet ditt. Jeg forstår og aksepterer at angsten for å klare livet ble større enn angsten for døden. Jeg aksepterer det jeg, Knut Torbjørn, for jeg vet at du har fått fred.