Tom Nordlie - utfra andres synspunkter - virker jo nesten til å ha flere personligheter. På et tidspunkt kan han backe opp en spiller og gi han selvtilliten han trenger for å yte det lille ekstra, for så i det neste krenke han på det groveste å ta fra han alt av selvtillit på et blunk. Spillerne vil aldri vite hvor de har Nordlie og blir usikre på han. Det kan i hvert fall ikke gi trygghet til de unge spillerne i klubben.

Jeg tror jeg aldri har hørt om verre furore enn den Nordlie har klart å skapt på noen måneder med sin inntreden. Sannsynligvis er mye av kritikken berettiget, men jeg aner også at spillergruppen kanskje har blitt litt for komfortabel med Aune og Grönis sin kameratslighet. Vi trengte en myndig trener som stilte krav, men vi fikk i grunn mer myndighet enn spillerne trengte og vi håpet på.

Jeg blir mer overrasket om Nordlie klarer å snu dette enn om jeg en dag skulle finne Barack Obama bak kassen på Kiwien ved der jeg bor. Han hadde en kjempeoppgave foran seg da han tok over. Jobben er faktisk enda mer vanskelig nå, og jeg tror den blir mer og mer vanskelig frem mot seriestart. Det ser nemlig ikke ut til at han har lært noe som helst fra tidligere tvister i klubbene sine, og fortsetter som før.